Kortreist ved - Langvarig varme
Effektiv og bærekraftig oppvarming levert hjem til deg
vi er En liten familiebedrift-
over gjennomsnittet opptatt av ved
Virksomheten ledes i dag av Vetle Austad, men engasjerer famile over 3 generasjoner med felles mål om å levere ved av første klasse.
Hvert år starter vi kløyving rundt påsketider- Veden blir så tørket i 1.500 liter storsekker, og er normalt leveringsklar senest i August.
Vi pakker veden over i 60 liter småsekk, som leveres i første rekke i området Lillehammer/Skeikampen/Oslo. 1.500 liter sekkene blir i hovedsak levert i Trøndelag
Førsteklasses Bjørkeved
Vi tilbyr flott norsk bjørkeved som garantert er knusktørr. Veden er tørket ute og oppbevart inne.
Vi leverer i områdene:
Oslo, Asker, Bærum
Trøndelag
Lillehammer, Gausdal
Vi tilbyr levering - frakttillegg etter avtale
Ta kontakt for bestilling og spørsmål
Hvorfor fyre med ved?
Bjørkeved er mer enn bare en god varmekilde – det er et miljøvennlig valg.
Visste du at vedfyring regnes som en CO₂-nøytral energikilde?
Gjennom fotosyntesen binder trærne CO₂ fra lufta og lagrer det i stammen, greiner og røtter. Før eller siden må gassen slippes ut igjen. Når et tre forbrennes i en ovn, er CO₂-utslippet det samme som om treet hadde fått dø og råtne på egenhånd. Skogen binder årlig om lag halvparten av Norges CO₂-utslipp. Ved å drive skogen kan vi opprettholde og øke bindingen på sikt. Vedfyring er altså klimanøytralt, så lenge forbruket ikke overstiger tilveksten. I Norge hogger vi kun 50% av den årlige tilveksten, så du kan trygt la veden varme både kropp og samvittighet!
et viktig og tradisjonsrikt virke
To skogsarbeidere bruker en svans under vedhogsten i Hedmark vinteren 1912. Foto: Støre, Hans Godtfred/ Anno Norsk Skogmuseum.
Gjennom århundrer har vedfyring vært en sentral hjørnestein i norske husholdninger og industri. Ved har vært et livsviktig middel for å klare seg gjennom den kalde vinteren. Norske hjem ble bokstavelig talt bygd rundt ildstedet. Ved har også hatt en stor betydning for industrien. Norske smeltehytter og gårdssmier var avhengige av ved som brensel. Store jern- og kobbersmelteverk forbrente tusenvis av kubikkmeter med skog årlig. Kobberverket på Røros ble en av Norges største arbeidsplasser. Verket var i drift i 333 år (1644-1977). Behovet for skog var så omfattende at det til og med fikk utenrikspolitisk betydning. Under grenseforhandlingene med Sverige på 1700-tallet ble det lagt frem et argument om at «Femundshytta måtte ha adgang til store skogområder for å kunne drives videre». Dermed ble riksgrensen flyttet og skogen øst for Femund ble norsk. (https://verdensarvenroros.no/)
Vedfyring er fortsatt viktig i dagens samfunn. Årlig fyrer vi nordmenn ned over 1,5 millioner tonn ved. Gjennom en undersøkelse utført av Norstat kommer det frem at én av fem nordmenn har vedfyring som sin hovedoppvarmingskilde. Vedfyring står for en nødvendig avlastning for strømnettet i kuldeperioder. Hvis alle skulle brukt strøm til oppvarming fremfor vedfyring på årets kaldeste dager, ville strømnettet brutt sammen.
Ingenting varmer som en vedovn på en kald vinterdag
Når snøen legger seg tungt utenfor vinduet og kulda kryper helt inn til veggene, når varmepumpa går konstant og huset likevel er hustrig, da er det godt å ha ved i hus.
Vedfyring skaper lun og god stemning. Det å fyre opp i ovnen er en opplevelse i seg selv. Å høre knitring fra veden mens man kjenner kroppen bli gjennomvarm, å se flammene danse bak peisglasset og kaster myke skygger på veggene, da kan man la roen senke seg.
-Jeg åpner smijernsdøren, der de kløvde bjørkekubbene ligger som rød-gule ormer, og hvor små grønne og blå flammer skyter vislende ut av asken. Det slår meg at det er et urgammelt triks, kanskje det aller eldste, når det gjelder å roe ned så vel gammel som ung. Slik har vi sittet: i hundre, tusenvis av år.
- Ingvar Ambjørnsen -
